Olaf Rademacher: Rom for selvutvikling - Magasinet Visjon

I rustikke lokaler midt på Grünerløkka i Oslo ligger selvutviklingssenteret SPACE. Inn i en liten bakgård, hvor en kafé har sin uteservering, opp en trapp og inn den store malte døren, der blir vi varmt tatt imot av Olaf Rademacher, som driver SPACE.

Olaf er opprinnelig fra München i Tyskland. Der studerte han også psykologi, før et studiestipend ledet ham til California, hvor han bodde i ti år. Han har også bodd og jobbet i  Sveits og Nederland før han møtte sin nåværende norske kone og slo seg ned i Norge. Sammen har de fire barn og bor i en ombygd tidligere prestegård i Heggedal utenfor Oslo.

De ti årene Olaf tilbrakte i California var avgjørende for det arbeidet han gjør i dag.

– I San Fransisco oppdaget jeg transpersonlig psykologi. Det var en åpenbaring å se at det var mulig å studere spirituelle aspekter ved psykologi på universitetsnivå. Der tok jeg en master i transpersonlig psykologi, forteller Olaf  etter at vi har slått oss ned i et par velbrukte skinnstoler. På tavla på veggen synes deler av et opptegnet horoskop. Rett utenfor døråpningen står halmballene som holder den velfylte bokhylla oppe. Her kan klienter slå seg ned og lese eller låne med seg bøker. Hjemme i Heggedal har nemlig Olaf et boksamling på hele15 000 bøker. Det aller meste innen selvutvikling, psykologi, spiritualitet og filosofi.

– I bunn har jeg alltid opplevd tradisjonell psykologi som et spennende felt, men fra terapeutens ståsted kan psykologien lett lede inn i en situasjon hvor subjektive oppfatninger tar over. Derfor er det nødvendig med det nivået som ligger over psykologien, de overordnede individuelle navigasjonssystemene som kan brukes som orienteringskart. Uten dette kan forvirringen lett bare bli større enn den var før man gikk inn i personlig veiledning.

Jeg har hele veien parallelt med det akademiske utviklet en del transpersonlige redskap. Innen meditasjon og spesielt astrologi, som kanskje er det viktigste feltet for meg. Da tenker jeg på astrologi i en forstand hvor man bruker det som et slags psykologisk potensialbilde. Hvor man ser på et menneske fra et overordnet, objektivt perspektiv. Slik kan vi kan se mulige utviklingsveier og ut ifra det gi psykologisk veiledning. Det er veldig interessant.

Mange astrologer kan igjen være veldig gode på å se dette perspektivet, men har kanskje ikke noe å tilby når klienten spør: ”Hvordan integrerer jeg dette i mitt liv, hvilket indre arbeid må jeg gjøre? Hvordan skal jeg få dette med i hverdagen slik at disse overordnede bildene jordes i meg?”

Det er dette psykologien er god på. Men uten dette kartet vet ikke psykologien hvor man skal. Derfor er astrologiens perspektiver og psykologiens redskaper en svært god kombinasjon. Jeg har utviklet en egen måte å jobbe på, hvor jeg integrerer disse perspektivene.

– Noen astrologer kan kanskje glemme andre aspekter som er avgjørende for vår livsutvikling; arv, miljø, oppvekst og andre opplevelser i livet etc.

– Nettopp. Og det er viktig at arbeidet man gjør som terapeut faktisk fører til reell utvikling og varig endring. For å få det til må man alltid inkludere tre plan.

Det første er at man må forstå det overordnede bildet av egen individualitet for eksempel ved hjelp av horoskopet. Hvem er jeg egentlig? Hvor skal jeg hen?

Det andre er det individuelt psykiske plan. Her ligger alle de gamle programmene; oppvekst, familiesystemer, gamle sår og traumer. Alt det man har forsøkt å undertrykke i sjelen.

Det tredje handler om å integrere de to foregående planene i livet. Å jorde det i hverdagen.

Disse planene griper inn i hverandre. Men sjelearbeidet må gjøres, ellers kan det bli som hos guruene i ashramene på 70-tallet, hvor folk kom og mediterte i ett år og gikk inn i full psykose. Fordi det ikke fikk noen psykologisk oppfølging som kunne hjelpe dem å fordøye det materialet som kommer opp.

Den psykologiske biten må alltid være med, og man må aktivt jobbe med å bearbeide de gamle programmene som ligger der.

Å lære å fiske

– Hvor mye kan du som veileder bidra med eller gjøre?

– I forhold til plan én, det overordnede bildet, kan jeg bidra til å skape bevissthet. Slik at man får en forståelse av hvor man skal og ser de store røde trådene i livet.

På plan to, det individuelle og psykologiske, jobber jeg etter en taoistisk forståelse, hvor jeg ”lærer mennesker å fiske heller enn å gi folk fisk”. Jeg prøver å gi mennesker individuelle psykologiske redskap for å jobbe konkret med seg selv, daglig, for å transformere indre bilder og gamle mønstre.

Om man faktisk gjør det eller ei, må bli opp til den enkelte. Jeg er overbevist om viktigheten av at terapeut og klient verken har en for nær eller for distansert relasjon. Det gjelder å finne balansen og den rette avstanden. Mange terapeuter kan nok lene seg for langt over og bli for nær klienten. Alle mennesker har hundre prosent ansvar for sin egen utvikling, sin sjel og sin skjebne. Det må man også se som terapeut.

Konstellasjoner

– Du jobber også med konstellasjoner (se egen boks), hva er det og hva bruker du det til?

– Konstellasjoner kan være et bindeledd mellom plan én, det kosmologiske, og det psykologiske plan. På en måte er det slik at det man kaller ”det vitende felt”, der man stiller opp konstellasjonen, ikke har noe å gjøre med våre egne subjektive manipulasjoner. Det kan minne om ”morfogene felt” som Rupert Sheldrake snakker om. Det vitende felt kan gi informasjon på en måte vi kausalt ikke kan forklare. Det er noe transpersonlig som skjer, noe utover det personlige representerte ved de menneskene som står som representanter. Det blir bare kanalisert gjennom det personlige.

Konstellasjonene berører det psykiske plan, og arbeidet med gamle mønstre. Hvis vi setter opp opprinnelsesfamilie med mor, far og dine søsken, så ser vi plutselig hva som er den grunnleggende psykiske dynamikken mellom dere. Gjennom det vitende felt kan man sette igang en type ritualistisk arbeid ved å la representantene i konstellasjonen si bestemte rituelle setninger for å sette i gang en transformasjon i det psykiske utgangsbildet. Det blir på en måte som å spille biljard med sjelen. Du setter noe i gang, men man har ikke full oversikt over alle bevegelser som vi skje.

Jeg tar ofte informasjonen vi har sett i konstellasjonen med inn i individuelt arbeid, og jobber videre med det. Kanskje designer jeg tilpassede indre øvelser, siden det viser seg at bildet i konstellasjonen er bevissthetsskapende og setter noe i gang. Men den virkelige transformasjonen trenger ofte sjelen mer tid på og mer kontinuerlig arbeid.

Noe av det spennende med konstellasjoner, er at man kan bruke det til nesten hva som helst innen selvutvikling. Men jeg tror det er viktig at man ikke lar seg fange av redskapet, og tar alt som kommer opp i en konstellasjon som absolutt. Jeg vil alltid si at man bør ta det med en klype salt, og mye må man relativere under veis. Man må ha et bevisst forhold til hvordan man forstår eller tolker informasjonen fra konstellasjonen. På samme måte som at et dataprogram objektivt sett kan sette opp et nøyaktig horoskop, men det er fortolkningen og hva man legger i informasjonen som er viktig.

Åpne nordmenn

– Kan man si noe om hvem som oppsøker Space?

– De fleste som kommer hit er nok ikke helt uerfarne innen selvutvikling. Det jeg jobber med kan også være krevende, både overfor studenter og klienter. Hvis de ikke er fullt innstilt på gå inn i en dyp selvutviklingsprosess, så kan det bli bortkastet for begge parter.

– Hvilke krav stiller du?

– Første krav er at man må ha et sterkt og genuint ønske om å gjøre noen kvantesprang i egen utvikling. Det andre er at man er villig til å investere noe tid hver dag til sin egen utvikling og gjøre noen indre øvelser. Det kan ikke være slik at man kommer hit en dag i uka og får et slags alibi. Det mest vesentlige er det som skjer mellom terapisesjonene.

– I hvilken grad opplever du at terapi og aktiv selvutvikling skaper faktisk endring hos mennesker? Kan det å gå på kurs eller terapi nærmest bli en hobby eller en livsstil for mange?

– Mange terapeuter jobber fortsatt ut ifra gamle psykoanalytiske perspektiver, med ren samtaleterapi. Det hjelper kanskje litt, men mange kunne nok oppdatert sine terapeutiske redskaper, slik at de ulike nivåene jobber sammen og trekker i samme retning. For å skape endring hos mennesker er det helt avgjørende at man har et overordnet bilde, gir konkrete øvelser – og jobber med hvordan man integrerer dette i hverdagen. Slik erstattes det gamle resonans-mønsteret med et nytt mønster. Det blir som å jobbe opp en muskel, hvis du ikke jobber regelmessig med den, forblir den svak.

Jeg mener at det ikke er tvil om at vi kan skape reell endring og utvikling i livene våre. Vi har en helt grunnleggende drift som trekker oss i retning av utvikling. Selv om det kan se annerledes ut, så har alle en sterk evne til det Jung ville kaltindividuasjon– å utvikle oss til å bli det vi dypest sett er. Slik at våre potensialer blir til realitet.

I denne prosessen kan det være hensiktmessig med veiledning fra noen som har mer oversikt enn det man selv har, når man står midt i det. Slik får man også noen redskaper som kan være til hjelp.

Parterapi

Mange par kommer også til Olaf, som ønsker veiledning for sitt parforhold.

– Hva kan du bidra med som parterapeut?

– Det første når man jobber i terapi er at man må skape en slags bevissthet. Som par kan man se på hvor de samlet sett kommer fra, f.eks. ved å lage et parhoroskop. Man kan se på hva som er de store potensialene som skal utvikles i parforholdet. Det har ikke noe med individene å gjøre, det handler om fellesnevneren for parrelasjonen.

Jeg forsøker dermed å bevisstgjøre for paret hvilke frø som ligger i deres parforhold. Hva kan de, hver for seg og sammen, gjøre for å at frøene kan vokse til å bli vakre planter?

– Er det vanskeligere å jobbe med to mennesker enn ett, blir det enda flere innviklingspotensialer?

– Ja, parforhold er kanskje den vanskeligste øvelsen vi mennesker er gitt, mens vi er her på Jorda. Derfor krever det også mer av en terapeut, som må innta en overordnet og nøytral rolle. Det er viktig at jeg ikke blir dratt i den ene eller andres retning, og betrakter deres relasjon ut ifra et tredje og nøytralt perspektiv. Det kan lett skje at man identifiserer seg med ett av perspektivene, eller reagerer subjektivt. Som parterapeut er bud nummer én at man må ha en nullstilt rolle.

Et hovedpremiss for alle parforhold, er at alt er en 50/50-fordeling. Begge er alltid i lik grad ansvarlig for det som ikke fungerer. Til og med i situasjoner hvor mannen stikker av med sin 21 år gamle elskerinne og forlater sin kone alene med deres seks barn. Selv der, hvor det opplagt ser ut som om mannen har 98 prosent av skylden for problemene, har begge like mye ansvar – sett fra et overordnet perspektiv.

I parterapi er det hele tiden sentralt å bevisstgjøre ”hva kanjegjobbe med og hva erminandel” i helheten av likningen i forholdet? Grunnpremisset nesten alle kommer med er at den andre må forandre seg. Man peker alltid vekk fra seg selv.

Selv der jeg har jobbet med parterapi hvor klienten selv er terapeut, legger man gjerne skylden på den andre, selv om man kanskje pakker det inn i litt andre ord. Implisitt sier man at så lenge min partner fortsetter å være som hun er, så fungerer det ikke lenger. Og der ligger den store misforståelsen.

– Møter du mye de samme problemene hos forskjellige par som kommer i parterapi?

– Ja, de ulike forviklingene vi møter peker gjerne på to-tre grunnleggende fenomenologiske temaer. Disse grunntemaene må jobbes med. Og hvis man tilnærmingsvis løser problemet i ett av grunntemaene, så forsvinner gjerne en hel del av enkeltproblemene som kommer opp.

Som terapeut eller veileder må man hele tiden se på hva som er kjernetemaene som ligger under hele veien.

I næringslivet

Det er ikke bare enkeltmennesker og par som oppsøker kompetansen til Olaf. Også næringslivet viser sin interesse.

– Ja, de siste årene har jeg gjort en del rådgivning for næringslivet. På en måte øker interessen, men sammenliknet med USA, Tyskland, Sveits eller Nederland, er det fortsatt litt mer tilbakeholdent og konservativt her i Norge.

Litt på samme måte som det i New York allerede for 25 år siden var helt akseptert å gå fast til psykolog, mens man i Norge måtte være på randen av galskap for å oppsøke psykologisk hjelp.

Det er nå akseptert med den type kompetanse jeg representerer i næringslivet, men det er fortsatt en vei å gå. Men det kommer nok i større og større grad.

– Hva kan du bidra med for næringslivet?

– Jeg kan betrakte et selskap på liknende måte som et individ, som en slags kollektiv bevissthet. Selskapet står i et dynamisk spenningsfelt mellomforviklingogutvikling, mellom fortid og framtid.

Mitt viktigste bidrag er å bevisstgjøre hvor bedriften kommer fra, kollektivt sett, og hvor vil den ubevisst videre? Jeg kan hjelpe til slik at dette går fra å være ubevisste til å bli bevisst.

Jeg kan se på nivå to; hva som konkret må jobbes med på sjelenivå hos bedriften. Videre hvordan man implementerer dette og omsetter det i handling. Det siste er helt avgjørende for å skape virkelig endring.

Overskuddsfenomen?

– Det å skulle bruke tid på selvutvikling, terapi og daglige indre øvelser, er det et overskuddfenomen eller luksusgode vi i den velstående del av verden kan holde på med? Eller noe som kanskje er et slags resultat av moderne, vestlig levevis?

– Det har selvfølgelig noe med tidsånden å gjøre. Hvis man er for viklet inn en eksistensiell daglig kamp, så er det vanskelig å få overskudd til selvutvikling. Og for 50 år siden i Lofoten måtte nok fokus være et annet sted, når det viktige var å skaffe mat til familien og far utsatte seg for fare på havet. Da er det selvfølgelig vanskelig å foreslå at man skal jobbe med symbolene sine og gå i rituell terapi.

Men nå lever vi i en tid hvor nesten alle mennesker kan få tilgang til all informasjon, folk blir interessert imindfulnessog kan se presentasjoner på Youtube. De kan lese all verdens bøker. Slik sett er vår tid fantastisk, alle vi i vår del av verden har en mulighet til å gjøre selvutviklingsarbeid – hvis man vil.

Men vi skal selvfølgelig ikke glemme at mennesker i andre deler av verden lever i en helt annen virkelighet. Borgerkriger og sosial nød gir helt andre livspremisser enn vi har her i Norge.

– Kan selvutvikling bidra til en bedre verden, slik at vi i større grad blir i stand til å ta vare på planeten vår?

– Jeg er overbevist om at selvutvikling er kjernen til forbedring av den globale situasjonen. Det er kanskje en veldig forutsigbar uttalelse fra en terapeut, men jeg mener at alle de utfordringene som finnes i det kollektive er summen at uforløste skygger i det individuelle. Det kollektive er summen av det individuelle. Kun arbeid med egne skygger og selvutvikling kan forandre summen av det kollektive.

Egen utvikling

– Hva er det som har gjort deg til en god terapeut, slik du ser det?

– Jeg tror det er helt avgjørende at en god terapeut kontinuerlig må jobbe med seg selv og sin egen utvikling, få større horisonter og dypere innsikter. Man kan bare veilede mennesker så langt som man selv har kommet. At man selv er i kontinuerlig dialog med livet, er en nødvendig forutsetning for å være en god veileder for andre.

For meg har alltid feltet der skjebne og sjel møtes, ogselv-utvikling i vid forstand, vært noe som har interessert meg. Hadde det ikke vært jobben min, så ville det uansett vært mitt livs store hobby, sier Olaf Rademacher.

Kontakt, epost: jolis@c2i.net
Blogg: http://spacebok.blogspot.com/

 

***

Familiekonstellasjoner

Metoden kalles “terapi i et flergenerasjonsperspektiv” og utviklet av Bert Hellinger. Faget strekker seg fra Freud via Jung til det siste innen traumeteori.

Familiekonstellasjoner er en form for selvutvikling/terapi hvor man i gruppe eller i individual setting (en-til-en) kan finne løsninger på forskjellige problemer og tema. Det kan handle om et symptom, nær relasjon, angst, traume eller et veivalg i livet. Konstellasjoner er ment å kunne vise kjernen i problemet og veien til balanse, styrke og fred i kropp og sjel.

Ved individualterapi i gruppe sitter alle deltakerne på stoler i en sirkel, og ved siden av konstellatøren er det en tom stol. Etter en kort introduksjon av alle deltakerne starter vi å gjøre konstellasjoner. De forskjellige deltakerne er representanter i hverandres konstellasjoner.

Normalt vet representanten hva eller hvem han representerer. Konstellatøren bestemmer hvem fra klientens familie som skal settes opp i konstellasjonen, for eksempel klienten selv, hennes mor og mormor. Klienten eller konstellatøren spør så enkelte deltakere om de vil representere henholdsvis klienten, hennes mor og mormor. Som deltaker kan du si nei dersom du ikke ønsker å stå som representant. Klienten setter representantene opp i rommet slik det føles riktig.

Er klientens tema sykdom kan hun sette opp en representant for sykdommen. Slik kan en konstellasjon bestå av både representanter for personer og fenomener i klientens familie.

Klienten setter seg og observerer det som skjer, og konstellatøren ber representantene følge det som skjer med dem. Det som kreves av representanten, er at han ser innover i seg selv, for å erfare hva slags følelser og fornemmelser som kommer til overflaten. Det skal understrekes at det ikke er et rollespill som foregår, representanten skal ikke gjøre noen tolkninger, men bare gi uttrykk for de følelser og fornemmelser som kommer opp. Dette kan være kroppslige fornemmelser eller emosjoner som fører til bevegelse.

I konstellasjoner ser man gjerne tema i lys av hendelser i hele din slekt. Man går altså utover det du selv har opplevd, og til der hvor tema har sine røtter. Det kan være fra hendelser hos dine foreldre såvel som dine besteforeldres, og noen ganger enda lenger tilbake. Selv om du ikke kjente de menneskene som har vært involvert i hendelsene, mente Hellinger at følelser og traumer likevel kan være lagret i ditt ubevisste. Som en ubevisst arv. Hellinger kaller dette innvikling. Tema som kommer fra innvikling, kjennetegnes ofte ved at vi ikke klarer å endre det med viljen vår.

Konstellasjoner kan også brukes på å bearbeide tema som er følge av hendelser i eget liv. Sjokk og traumer, overgrep osv. Symptomer på egne traumer eller innvikling i andres skjebne kan være:

Følelsmessige som: angst, panikk anfall, frykt og depresjon, tvangshandlinger, følelsesløshet Irritasjon, sinne, sorg.
Mentalt: Konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, ubesluttsomhet, hyperaktivitet, uro
Fysisk: kroniske plager/smerter, søvnløshet, seksuelle funskjonsforstyrrelser.

Kilde: Hellingerinstituttet Norge, www.hellinger.no