På lesertur til Kina - Magasinet Visjon

(Reportasjen er hentet fra magasinet Visjon)

– Hadet hadet! roper den smilende jenta med norsk flagg som møter oss på flyplassen i Beijing, etter en svært omstendelig passkontroll. Hun har alt forvirret oss på muntert vis og presentert seg som Cindy, vår guide. Vi blir forklart at "hadet, hadet" er kinesisk og betyr at alt er i orden og fine greier.

Vi har ni dager foran oss, tettpakket med opplevelser og kontraster. Den enorme og stadig mer vestlige metropolen Beijing skal, med sine 16 millioner innbyggere, by på storslåtte severdigheter og moderne urbanitet. Bygdene til urtebøndene utenfor Baoding, tre timer lengre sør, er ganske annerledes, med enkle kår og langt mer tradisjonelt levevis. De gedigne byggverkene i Den forbudte by, templene, sommerpalasset og den gigantiske muren skal om ikke lenge overvelde oss. Og timer i trafikkkø skal avløses av supermåltider med svært variert og tidvis utfordrende innhold. I parkene venter tai chi-intruktøren, imponerende kaligrafi-kunstnere, det lokale sangkoret som vil høre en norsk sang, og morgenfugler som byr oss opp til pardans en tidlig morgentime. Her er også den gamle Chi Gong-mesteren som vil demonstrere sin energikraft, og sverdkunstnere som rolig trener sin smidighet. Kina skal vise seg å ha det meste.

- Som dere ser har Beijing blitt en ganske moderne og ekspanderende by, sier Cindy og forteller om de 16 millionene som bor her. - Det bygges veldig mye store, nye bygg nå og utviklingen går veldig fort.

Fra bussen vi tilbringer mang en time i ser vi hvordan de Manhattan-liknende skyskraperne strekker seg mot den forurensede himmelen. Trafikken preges av nye og gamle biler, som kaotisk og tutende fyller alle kjørefelter til bristepunktet. Vi blir raskt vant til at en kjøretur på noen få kilometer fort kan ta mye lenger tid enn planlagt. 

Tradisjonelt helsesenter

Et av stoppestedene i det velfylte programmet er et tradisjonelt kinesisk helsesenter. Kinesisk medisin er ganske annerledes enn moderne vestlige skolemedisin, men felles for begge tradisjoner er at utøverne har årelang utdanning, utallige medisiner i myriader av kategorier - og legefrakk, viser det seg. Mye av det vi i Vesten forbinder med alterntiv medisin bygger på prinsipper hentet fra det tradisjonelle Kina. Det handler om energibaner, balanse og det å styrke kroppens eget forsvarsapparat. Og det skal være forebyggende, lærer vi. Man går til legen for ikke å bli syk, blir vi fortalt, ikke etter at "ubalanse" har gjort oss syke.

Utenfor Beijing besøker vi et helsesenter med utøvere av tradisjonell medisin, pulsdiagnostikk og tungeanalyse. 

- Det våre utøvere praktiserer bygger på årtusenlange tradisjoner, forteller herren som effektivt og rutinert ønsker oss velkommen. Vi blir guidet gjennom lokaler med utstillingsmontre fylt av de eldgamle mestres nedtegnelser, yin yang-symboler og urtemedisiner. Te med gunstig medisisnk virkning serveres i praktiske plastkrus før vi møter leger som tilbyr sin tradisjonsrike pulsdiagnostikk. Vi registrerer at samlebåndseffektiviteten på helsefronten også har nådd Kina.

Én etter én får diagnosene satt og de aller fleste får beskjed om at noe feiler dem. Diagnosene blir etterfulgt av sterke anbefalinger om å kjøpe husets kostbare urtemedisiner.

- Jeg fikk bekreftet nøyaktig de skavankene legen hjemme har brukt lang tid på å utrede, forteller en fornøyd turdeltaker med hendene fulle av poser med vakkert innpakkede tradisjonsmedisiner, til kroner ni tusen.

Som utsendt representant for dette blad, bestemmer jeg meg for å undersøke hva tradisjonslegene mener å kunne avdekke ved å kjenne på puls og se på min tunge. Det står mange i kø før meg, men når det omsider blir min tur, gjør legen høflig tegn til at jeg kan komme fram til hans bord og sette meg ned på den enkle pinnestolen. Jeg legger venstre underarm på en liten pute som ligger klar før han plasserer tre fingre på pulsåren ved håndleddet. Den stilferdige analysen er igang. Alle organers tilstand skal avsløres under den fåmældte mannens sensitive fingre. Det har vi blitt overbevist om på forhånd. Tolken som muliggjør kommunikasjon mellom meg og min lege, forteller at han vil vite alder - og det får han. Så ønsker han å se tungen min. Etter et raskt, mysende blikk virker det som han er noenlunde fornøyd. Han peker på den andre armen min og på ny kjenner han forsiktig på blodåren som presser seg på gjennom huden. Nye sekunder i stillhet passerer før ser han opp på tolken og uttrykker seg i én stavelse, som tolken oversetter.

- Frisk!

Mur og massasje

Et uunnværlig stoppested når man først er i Beijing, er selvfølgelig Den kinesiske mur. Påbegynt for over 2000 år siden og totalt mer enn 6300 kilometer lang er byggverket fortsatt vertdens største forsvaranlegg. Muren skulle nemlig stenge angrepslystne nomadestammer og andre krigere ute fra det voksende keiserriket.

Vi rakk ikke å legge bak oss mer enn et par bratte kilometer av den imponerende kolossen før vi igjen måtte finne tilbake til bussen. Derfra bar det til et stort senter for fotmassasje. Mange elegante etasjer inndelt i små rom, fylt av digre skinnstoler, møter oss innenfor dørene. Det er tydelig at stedet er like populært hos kinesere som hos busslaster med nysgjerrige turister.

Så snart vi har funnet oss til rette i stolen venter et glovarmt fotbad servert i en passende trestamp. Noen minutter senere dukker massørene opp ikledd synkront antrekk og armene fulle av utvalgte remedier. De henter beina våre opp fra varmtvannet og setter igang. Føtter og legger får veltilpasset og saliggjørende behandling i over 40 minutter. En sann terapi for slitne sjeler og føtter. Deretter blir vi påkledd sokker og sko, før vi høflig og smilende bukkes og takkes farvel.

Urter og mer til

Et besøk på et lokalt apotek for tradisjonell medisin i Beijing øker interessen for eksotiske og velgjørende ingredieser og tilberedelsesprosesser. Mengder av fascinerende remedier, med opphav i både plante- og dyreriket er elegant utstilt i montre, esker og poser. Den velkjente ginsengen finnes i utallige varianter og prisklasser. Og hvorfor en ginsengrot - liggende på silkepute i edeltreeske med glasslokk - koster hele 250 000 norske kroner, er enkelt å forklare for apotekarbeideren.

- Den er dyrket i et område med meget god energi og er av en alder som optimaliserer effekten. Det er med ginseng som med mye annet, den fåes i alle kvaliteter. Denne er svært god, konstaterer damen. 

Med dette som oppvarming og etter noen svært så opplevelsesrike dager i Beijing var tiden kommet for å ta turen til Baoding, tre timer lengre sør. Der ventet nemlig et enda mer storslått møte med de kinesiske medisintradisjoner.

- I tidligere tider var Baoding det sørlige kontrollpunktet for reisende til keiserens hovedsete. I dag er det en by med 11 millioner innbyggere, medregnet områdene omkring, forteller vår lokale guide i Baoding, David. Han kommer selv fra bondestanden i området, men har forlatt familiens tradisjonelle virke til fordel for utdannelse i byen og en tilværelse som lærer og guide. Han ønsker å vise oss hvordan bøndene i bygdene jobber og bor. Dessuten skal vi få se hvordan dyrkingen og salget av urtene foregår - for i dette området ligger et av de aller største urtemarkedene i verden: Anguo.

- Alt dere ser langs veien her er urter av alskens varianter, sier David og begynner peke og navngi utallige urtearter. Det er innhøstingstid, og på asfalten ligger kilometervis med fargerike planter til tørk. Vel framme ved det store urtemarkedet kjenner vi duften av urter ligge tett over området idet vi kryper ut av bussen. Her er det ingen andre turister å se, så vi vekker litt oppsikt når vi ankommer markedshallene. Det mange etasjer store bygget er tettpakket med folk som flokker seg omkring de mange hundre standene. Alle tilbyr de sine spesialiteter. Her selges ikke bare det vi vanligvis forbinder med urter, men alt vi kan forestille oss at heksa i eventyret kunne finne på å putte i sin gryte. Her er pinnsvinskinn, tørkede slanger, hundepeniser, havhester, gevirer, horn og beinrester fra angivelig fosile og utdødde dyr, skilpadder - og mye mer. Alt skal ha sin virkning brukt på rett vis. 

- Hit kommer forhandlere fra hele Kina for å handle varer, i tillegg til de lokale, forteller David. - Dette er et tradisjonsrikt marked med lang histore, og det har vært helt avgjørende for hele livsgrunnlaget og kulturen i Boadingområdet, forteller han.

Før vi forlater urtedistriktet og pakker bort safran, ginseng og alskens godsaker, tar David oss med til en skoleklasse og en bondefamilie i området. Vi går innom den eneste butikken i bygda og kjøper med skrivesaker, kladdebøker og litt godteri til barna før vi trer inn i det lille, sparsommelige klasserommet. Barna legger ikke skjul på sine forventninger og entusiasme. På tavla viser de oss ivrig at de er godt i gang med å lære seg sine første skrifttegn. Dessuten demonstrerer de høylytt at de kan telle til ti på engelsk.

Før vi forlater barna forklarer David at skolesakene vi har hatt med er helt avgjøredne for undervisningen de kommende månedene og at klassene pleier å få besøk av slike som oss et par ganger i året.

Morgen i parken Er man i Kina må man selvfølgelig oppleve det vi i mange år lærte å kalle "skyggeboksing". En tidlig vekketelefon hjelper oss opp i tide til å bli med til parken og prøve oss på litt tai chi og noe chi gong. 

Vel framme i byens grønne og folksomme lunge blir vi organisert i tre rekker og er klare til å motta instruksjoner fra vår lærer. Rundt oss bedriver folk alt fra dans og kinesisk opera til ball-lek og aerobic - i tillegg til alle de tradisjonelle øvlesene, selvfølgelig. Selv sliter vi litt med å få bevegelsessekvensen vi blir forsøkt lært til å sitte. Det hele skal se harmonisk, rolig og flytende ut - det ser vi på den erfarne tai chi-mesteren foran oss. Men etter en snau time begynner det å likne noe, og vi får en ørliten følelse av å bedrive noe harmoniserende og bra. Samtidig har vi tydeligvis høy underholdningsverdi for mange morgenfugler som stimler sammen for å følge vår læreprosess.

Keiserens by

Den forbudte by, Den himmelske freds plass, Sommerpalasset og Himmeltempelet; det er mange storslåtte severdigheter i Beijing-området som årlig trekker utallige busslaster og tusenvis av turister fra inn- og utland. Vi var intet unntak.

En morgen bar det til den sagnomsuste Forbudte by. I 500 år sørget murene omkring keiserens by for at skillet mellom hans verden og folk flest var absolutt og ugjennomtrengelig. Til og med broleggingen innenfor var lagt i sju lag, slik at selv ikke den mest iherdige skulle klare å grave seg inn.

De enorme, vakre og svært velbevarte bygningene ble først bygd av keiser Youngle på tidlig 1400-tallet. Keiserens hjem omfattet 800 bygninger fordelt på et område som tilsvarer noe sånt som 100 fortballbaner; 720 000 kvadratmeter. 14 Ming-keisere og ti Qing-keisere hadde tilhold i den overdådige byen, før keiserenes maktdager var over.

For å få innblikk i hvordan Den forbudte by ble anlagt, fikk vi med oss en Feng Shui-mester på omvisningen. Den antikke byen er visst et kroneksempel på bygging etter gamle kinesiske energi- og visdomstradisjoner, forteller vår mester.

- Hele området er bygget som en menneskekropp, med hode, armer på hver side og med et beskyttende berg i bakkant. I sør ligger et bygg som fullbyrder en totalt omsluttende konstruksjon, forteller han entusiastisk før vi går igjennom den første av svært mange gedigne porter.

- Det renner vann i en liten elv fra vest til øst her inne. Den gir god flyt i energien i området og var helt bevisst anlagt for å oppnå best mulig omgivelser for keiseren og det han rådet over, blir vi fortalt. Det er visst ikke tilfeldig at den kunstige elva bukter seg i svinger og ikke renner i rett linje. Det er for ytterligere å optimalisere energiflyten, med hell og lykke som følge.

I hjertet av det hele ligger "Den himmelske renhets palass" hvor keiseren sov i ett av sine ni soverom, hvert med tre senger. Av sikkerhetsgrunner flyttet han til nytt rom hver natt slik at ingen som ønsket han vondt for lett skulle kunne finne ham. Dessuten ga romsligheten god plass til mange utvalgte konkubiner.

Mat

En opplevelse i seg selv er mattradisjonene i Kina, som er ganske ulike de hjemlige. Hver dag opplever vi nye, flotte spisesteder, som serverer oss kinesisk mat i alle tenkelige variasjoner. I grupper setter vi oss til ved store, runde bord med en snurrbar plate i midten. Plata fyller servitørene med stadig nye retter gjennom hele måltidet, og vi forsyner oss av det som måtte friste. Og maten kommer i mengder som langt overgår det som lar seg spise.

- Det er riktig, vi serverer mye mat. Det har nok å gjøre med at mange kinesere så godt husker fattigere tider hvor maten ikke strakk til. Når vi nå skal servere gjester, enten det er privat eller på restaurant, er det god folkeskikk å servere mer enn strengt nødvendig. Dessuten er det faktisk god folkeskikk å la noe av maten man har forsynt seg med ligge igjen på tallerkenen, for å vise at man virkelig er forsynt, forteller vår guide David når vi er i Baoding. Her får vi også vår mest utfordrende lunsj. 

Ved ankomst ser vi at tre retter allerede står på den runde plata. Mange av oss går raskt nærmere, siden vi aner at noe spesielt er i vente. David har på forhånd sagt at han "ikke kan garantere" at vi kommer til "å like alle rettene på lunsjbordet". 

På bordet står ett fat med sprøstekte miniskorpioner. Ett med store og fete silkelarver. Og ett fat med kokt kinakål med et dryss av maur.

- Slike pleide jeg å fange om morgenen og ta med inn til mor for at hun skulle steke dem til meg, forteller David om silkelarvene før han demonstrerer hvordan de skal spises. Han forsøker å overbevise oss om at alle de tre rettete er fullt spisbare og totalt ufarlige.

Selv om noen avstår fra å smake, forsvinner ganske så mye av alle sorter. Og mange var skjønt enige om at skorpionene var svært så gode på smak.

Er man vegetarianer, er ikke uten videre Kina et matparadis. Her spises alle tenkelige deler av svært mange dyr. Og de aller fleste retter vi blir servert inneholder kjøtt i en eller annen form. Noen ganger kommer det en fisk på bordet - selv om det innimellom er noen rene grønnsaksretter. 

Har alt

Inntrykkene etter leserturen til Kina er unektelig mange. Ti dager med tett program og lange dager gjør ikke bare at turen blir svært opplevelsesrik, men også at man senere husker så mye - byen, bondelandet, parkene, palassene, tai chi-en, menneskene og maten. Vi husker fortauene med energiske selgere og tiggere som fortsatt er veldig fattige ber oss om noen øre. Vi husker køene av kjempedyre, sorte luksusbiler med privatsjofører langs veiene - og historiske kolosser som er verdenskjent og tilstede i enhver historiebok. Det er ikke enkelt å beskrive dette enorme kontinentet bebodd av mer enn 1,3 milliarder mennesker. Kina har det aller, aller meste.
 

I september er det klart for ny lesertur, denne gang til India! Les mer:
http://www.altnett.no/Lesertur+til+India%21.9UFRjSZj.ips