Gutten som husker sitt forrige liv - Magasinet Visjon

En ganske spesiell TV-dokumentar har gått verden rundt de siste årene. Den handler om seksåringen Cameron Macaulay fra Glasgow. I lang tid har han nemlig fortalt detaljert om stedet der han bodde før, sin "forrige mor" og han tegner og forteller om hvordan huset han bodde i så ut. Han sier det er på Isle of Barra, noen mil unna der han bor nå.

– Vi har aldri vært der sammen før, sier han til sin mor Norma. – Det er langt og hvitt og ligger ved bukta, sier han. Norma har forlengst rukket å bli urolig over sin sønn som stadig kommer tilbake til temaet om sin forrige familie. Cameron sier han tror de savner ham, selv om faren, Shane Robertson, døde siden "han ikke så seg for begge veier.". Han forteller levdende og lengselsfullt om flyene han kunne se fra vinduet på rommet sitt og havutsikten. Om familiens sorte bil, hunden deres og om den store boken de pleide å lese i, om Gud og Jesus.

Til slutt får Cameron bli med et TV-team og barnepsykiater Jim Tucker, som har spesialisert seg på unger som husker tidligere liv, til Barra. Når de lander, hopper Cameron av glede og roper "endelig er jeg tilbake!" Han har for lengst fortalt teamet alt om moren han gleder seg til å møte igjen, at hun har mørkt hår som strakk seg helt ned til baken, før hun klipte det. Mest av alt gleder han seg til å fortelle henne at han har det bra.

Først kan de ikke finne huset Cameron snakker om, og han blir skuffet. De spør lokale kjentfolk, men intet leder fram til guttens tidligere hjem. Men plutselig får teamet en telefon fra hotellet, som kan fortelle at de har funnet noen som lett kjenner igjen huset gutten beskriver. De sier at det en gang bodde en Robertson-familie der, med sort bil og en stor hund.

Til Cameron forteller de først ingenting, men kjører i angitt retning. Og etter hvert kjenner gutten seg mer enn godt igjen. Med stor iver blir han stadig sikrere på at han endelig skal kommer hjem igjen og vise alle at han ikke har tullet hele tiden. Likevel forsvinner mye av gleden ganske raskt da det blir tydelig for ham at huset langt fra er slik det en gang var. Det er fraflyttet, tomt og dårlig vedlikehodt. En mann med nøkler til huset låser dem inn og langsomt viser Cameron de andre rundt og peker på alt han har fortalt om; de tre toalettene, den "hemmelige" inngangen han lekte seg med, rommet sitt, utsikten til flyene og stuen. Alt er nøyaktiv slik han har beskrevet. Men selv om turen ikke skulle bli slik han hadde håpet, var det langt fra forgjeves. 

– Etter turen til Barra har han blitt mye roligere, forteller moren. – Cameron snakker ikke like mye og lengselsfullt om Barra. Nå vet han at han blir trodd på han han ikke bare fant opp ting. Og etterhvert som man blir eldre, blir også minnene litt svakere, sier hun. Cameron har ellers aldri snakket om døden med sin mor. Men en venn av ham har fortalt at han har vært inne på temaet.

– Han sa til en kamerat at han ikke skulle være redd for døden, siden vi bare kommer tilbake igjen. Når jeg spurte Cameron hvordan han endte opp med meg, svarte han at han bare "falt igjennom" og landet i magen min. Og når jeg spør han hva han het før, sier han: "Cameron. Det er fortsatt bare meg."

– Jeg tror aldri vi får alle svarene, sier Norma.

Se dokumentaren på Youtube her

 

**

Relaterte saker:

Jon Schau: Inn i døden og tilbake
I løpet av fem uker i koma erfarte komiker Jon Schau å dø to ganger. Og to ganger opplevde han å være på en indre reise som endret livet.Les mer

 

Nær-døden-opplevelser hos klinisk døde
Hvilke fellestrekk finnes egentlig hos mennesker som har hatt nær-døden-opplevelser? Sier erfaringene faktisk noe om hva som skjer når vi dør? Nyere forskning på nær-døden-opplevelser kan gi oss ny innsikt i hvordan sansing og bevissthet forholder seg til hjernevirksomhet.Les mer

 

Egil Fylling: Inspirasjon for kropp og sjel
Egil Fylling er en av landets fremste komponister innen meditasjonsmusikk. Her forteller han hvordan sterke livserfaringer og en nær-døden-opplevelse har påvirket han – og hans musikalske uttrykk.Les mer