Egil Fylling: Inspirasjon for kropp og sjel - Magasinet Visjon

(Intervjuet er fra magasinet Visjon 5-2010)

Egil Fylling er en av landets ledende musikere innen meditasjonsmusikk. Stadig flere lar seg inspirere av musikken hans, ikke bare i Norge men også i det store utland. Å finne veien fram til sitt musikalske uttrykk har vært en lang prosess. Både sykdom og en sterk nær-døden-opplevelse har vært avgjørende for komponisten.

– Når folk forteller at musikken min har betydd noe for dem, blir jeg veldig glad. Noen sier til meg at de har hørt på musikken hver dag i flere år, og det er veldig inspirerende, sier Egil når vi setter oss ned for en prat på Alternativmessen i Bergen. Han beskriver musikken sin som en blanding av Vangelis, Mozart og Pink Floyd. Det er ved Musikkonservatoriet i Kristiansand Egil Fylling har sin musikkutdannelse.

– Jeg bruker den tradisjonelle, harmoniske og klassiske måten å komponere musikk på. Selv om jeg skaper avspenningsmusikk og kan jobbe intuitivt, så bruker jeg noen verktøy når jeg komponerer.

–Hva legger du i det å skape intuitivt?

– Før jeg begynte med meditasjonsmusikk, jobbet jeg veldig mentalt. Men i samme periode som jeg begynte i en meditasjonsgruppe, begynte jeg også på noen kurs i intuitiv maling hos Eva Willix. Og det ble starten til at jeg turte å slippe taket og la det å skape bli en naturlig flyt, heller enn noe prestasjonspreget.

I stedet for å bruke det mentale, begynte det å handle om det jeg virkelig haddelysttil å skape, om å føle at noe var ekte.

Tunnelen

Det var en periode med alvorlig sykdom som var starten på endringene i livet og den nye tilnærmingen til det å skape, forteller Egil. Det begynte for 14 år siden.

– Jeg utviklet store alkoholproblemer. Og etter en periode hvor jeg hadde drukket hver dag i to uker, ble jeg alvorlig syk. Det var ikke noe immunforsvar igjen, og kroppen svarte med dobbeltsidig lungebetennelse. Det utviklet seg videre til blodforgiftning i hele kroppen. Jeg lå to måneder i koma, i respirator. Behandlingen jeg fikk var ganske tung, med morfin og mye annet. Familien bodde på sykehuset en periode, siden de hadde fått beskjed om at dette var så alvorlig at det kunne gå begge veier, forteller Egil. Dette skjedde mens det var ferieavvikling på sykehuset, med mange vikarer og stor utskifting.

– Det var mange flotte folk, men i en slik periode kan det være veldig lett at beskjeder ikke kommer riktig fram. Så på et tidspunkt koblet de av respiratoren, slik at jeg skulle puste på egen hånd. Og i den perioden ble jeg nesten glemt. Jeg ble så utmattet av hvert åndedrag, så jeg til slutt tenkte at jeg ikke gadd mer. Jeg dør heller, tenkte jeg. Og da kom tunnelen. Og lyset. Filmen fra livet som mange andre også har fortalt om.

–Hvordan føltes det?

– Veldig godt, lyst, fredelig. Og jeg ble glad. Filmen fra livet mitt viste meg alle de gode tingene jeg hadde opplevd i barndommen, fra før jeg var ti år, da livet var topp. Ferier, venner, fettere og kusiner, klatring i trær og alt som hadde gitt meg gode opplevelser. Fra den gang alt var harmonisk, ekte og livet ga en indre frihet. Men samtidig som jeg satt og så på dette, som på en film, så var jeg samtidigiopplevelsesen. Jegvarsju år. Spesielt var opplevelsen av et epletre og eplene veldig sterk, veldig fysisk. Jeg kunne kjenne smaken av eplet og føle grenen under føttene når jeg klatret. Jeg var totalt til stede i opplevelsen. Og jeg ble fylt av en slags takknemlighet for livet jeg hadde levd, til tross for situasjonen jeg var i da dette skjedde, sier Egil tydelig berørt av det han forteller om. Opplevelsen har forandret livet hans.

– Så hørte jeg plutselig noen rope: ”Egil! Egil!” Og det var skuffende å oppdage at jeg var tilbake til den harde virkeligheten. Jeg brukte så mye krefter på å puste at ett åndedrag var en seier. Opplevelsen jeg akkurat hadde hatt var så fin.

Det skulle ta nye fem uker etter denne opplevelsen  før Egil kom opp av senga og over i en rullestol, i tillegg til to måneder i koma før det igjen.

– Deretter ble det tatt veldig mye røntgenbilder, i en hel uke. Etter hvert begynte jeg å tenke at de snart måtte ha nok bilder. Da fortalte legen at det hadde skjedd noe de ikke klarte å forklare skolemedisinsk. Det var derfor de måtte ta så mange røntgenbilder. Alle organene mine hadde vært veldig skadet – lunger, lever, nyrer og milt – alt hadde vært helt ødelagt. ”Men nå er organene dine helt fine,” sa hun. Jeg hadde blitt forespeilet å leve med dialyse resten av livet, men nå sa de at alt var i orden. Da ble det klart for meg at det var riktig at jeg skulle leve videre. Og dette var før jeg ble interessert i healing og det spirituelle.

Det påfølgende året kom Egil seg på beina igjen, kunne begynne å kjøre bil og leve et tilnærmet normalt liv. Da et år hadde gått, bestemte han seg for å begynne i en meditasjonsgruppe.

– Dermed ble det også naturlig å lage annen musikk. Interessen for meditasjon og ønsket om å skape musikk intuitivt gjorde at uttrykket ble et helt annet.

Pust

Egils plate ”Breath” kom til med inspirasjon fra opplevelsene han hadde gjennomgått i tiden før.

– En dag gikk jeg ut til et sted som heter Alnes, ute ved havet. Det var sommer. Og da var det noe som løsnet i kroppen, og jeg fikk en opplevelse av at det skal være godt å leve – og godt å puste. At det skal være godt å være i sin egen kropp, være seg selv, er en innsikt jeg har tatt med meg videre.

–Er det noe av denne opplevelsen du også ønsker å formidle gjennom musikken din?

– Jeg har egentlig aldri hatt noen spesiell agenda med musikken. Men jeg synes det er fint å høre at folk opplever at musikken passer til massasje eller meditasjon. At den inspirerer folk i livene deres, og at den oppleves som meningsfylt for folk. Og for meg begynte jo det hele med Alternativmessene i Oslo. Det var der jeg først nådde mennesker med musikken, og en av de første gangene jeg turde å spille musikken for et publikum, forteller Egil, som går fram på ulike vis når kan komponerer.

– Jeg kan lage melodi først og akkorder etterpå, eller motsatt. På de fleste platene mine henter jeg inn andre som spiller akustiske instrumenter, eller bruker stemmen.  Mitt egent instrument er synthesizer og jeg er veldig bevisst på lydvalg. Det bør ikke være skarpe eller harde lyder i denne typen musikk. Når jeg komponerer, kan jeg ofte sitte ved et gammelt piano, eller jeg finner en lyd eller klang som er god og inspireres av det.

Egils nyeste plate – som er vedlagt denne utgaven av Visjon – heter ”Crystal Winds”. Musikken er inspirert av alle naturens krystallformasjoner, enten det er i is, stein eller vann.  Og selv om Egil har mange plater bak seg, har han fortsatt driv til å skape nye.

– Det er alltid noe nytt å ta ned, nye veier å gå. Og kanskje kan jeg være med å utvikle meditasjonsmusikk-begrepet. For dét kan jo være så mye, sier Egil og trekker fram Mozart og Chopin.

Ego og sannhet

Egil opplever at universet er et meningsfullt hele hvor vi alle kan bidra med vårt eget uttrykk.

– Så lenge folk er ærlige med sitt eget uttrykk, så tror jeg det vil nå ut til noen. Vi er alle barn av Universet. Jeg opplever at vi lever i et veldig finstilt system, hvor de funksjonene og oppgavene folk har på jorda hver og én er viktige brikker i en sammensatt helhet.

–Hva tror du gjør at vi mennesker av og til roter oss vekk fra å leve i tråd med oss selv?

– Jeg kan jo bare svare for meg, og for min del har det gi å slipp på egoet vært viktig. Og det er ikke lett, men jeg forsøker. I tida jeg drakk var redselen for at egoet skulle sprekke veldig stor. Å holde maska var en stor kamp og måtte døyves. Med alkohol. Det er jo egoet som også er grunnen til at rusmisbrukere ikke kan innrømme problemet. Slik ble det å ligge på sykehuset, bli vaska av andre og ikke klare å puste selv, en stor prøvelse i det å gi slipp på egoet. Det er ikke mye igjen å tape når man har havnet i en slik situasjon. Men det var nok noe sånt som måtte til, før jeg virkelig skjønte at det var tid for å ta fatt på veien jeg har gått siden den gang.

–Hva er det som er viktig for deg nå?

– Det viktige er at jeg ikke har noe uoppgjort med noen, at jeg ikke har konflikter i livet mitt. Jeg kan ha ubehagelige følelser fortsatt, men også de er på retur. Det viktige for meg nå er egentlig bare å bli så lykkelig som mulig. Å våkne om morgenen og føle at livet er godt.

Jeg mener det eneste oppgaven vi egentlig har på jorda, er å bli gode og harmoniske med oss selv. At vi skal bli mest mulig den vi egentlig er. Da kommer også energien og livskraften. Ingen ting er så kraftfullt som når et menneske blir seg selv og finner tilbake til ektheten og friheten – slik jeg også opplevde den i den indre filmen jeg så da jeg lå på sykehuset. Det prøver jeg å finne tilbake til, sier Egil. Og en av de som har vært viktige på veien er mesteren Vasant Swaha, som han møtte i 2005. Det var også Swaha som ga Egil navnet Vihanga.

– Mange tror at det å ha en mester handler om å tilbe ham. Men det mesteren gjør er å føre deg tilbake til deg selv. Det å være påsatsangbetyr å være sammen i sannhet. For meg startet denne prosessen med at jeg begynte å trives i egen kropp, trives med å være meg selv. Det var hyggelig å møtes og spise frokost sammen med andre mennesker. Skammen etter drikkingen begynte å slippe taket, selv om jeg kan kjenne den fortsatt. Men det begynte å bli greit å være meg, sier Egil Fylling.

www.egilfylling.no