Er det sykt å være lei seg? - Magasinet Visjon

Hvorfor sykeliggjøres noe som nesten alle opplever i livet? Hvilke alternativer har vi som forbrukere egentlig til skolemedisinen?

Tore Foss (39) er cand.scient. med hovedfag i fysikk fra UiO. Etter mange år som leder i næringsliv og organisasjoner internasjonalt og i Norge fikk han diagnosen utbrent i 2001. I dag er Foss partner i Sano, som har fokus på naturbaserte hjelpemidler og rehabilieringsmetoder. Foss foreleser og er veileder for mennesker som er under rehabilitering etter lang tids depresjon eller utmattelsessyndrom i et EU-prosjekt i Sverige.

Innen skolemedisinen er det vanlig å skille mellom psykiske plager og (alvorlige) psykiske lidelser. De vanligste psykiske plagene er angst, depresjon, avhengighet/ rusmisbruk og somatiske plager som muskelspenninger og hodepine. Til de mer alvorlige psykiske lidelsene hører bl.a. schizofreni og manisk-depressiv lidelse. I tillegg kommer personlighetsforstyrrelser, for eksempel det å være paranoid. Listen med ulike diagnosedefinisjoner er lang og grensene mellom kategorier og lidelser er flytende. Ved den vanligste av diagnosene, depresjon, brukes følgende symptomer som indikasjon: Følelse av å være trist og nedstemt, tap av interesse for aktiviteter som pleier å være lystbetonte, slapphet, tretthet, manglende initiativ, manglende appetitt, vekttap, liten lyst på sex, skyldfølelse og selvbebreidelser, tidlig oppvåkning om morgenen, konsentrasjonsvansker og ubesluttsomhet, redusert selvtillit og selvmordstanker. Altså, "vanlige" livserfaringer de fleste av oss opplever i løpet av livet.

SSRI - lykkepillen

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), populært kalt lykkepiller utgjør rundt to tredjedeler av omsetningen av antidepressiva i Norge, dvs at det selges lykkepiller for nesten en halv milliard kroner pr år. Statistikken viser at det er over 160.000 personer, mest kvinner, som bruker lykkepiller daglig.

Ved depresjon er det mindre fritt serotonin (signalstoff) i hjernen enn normalt. SSRI blokkerer for gjenopptaket av serotonin i hjerneceller. Dermed øker mengden fritt serotonin.

SSRI brukes fortrinnsvis ved behandling av milde og moderate depresjoner, men også ved panikkangst, tvangshandlinger eller -tanker, og spiseforstyrrelser. Omfanget av diagnoser der SSRI tas i bruk er økende, dokumentasjon og media-omtale av bivirkninger og av alvorlige problemer for pasienter som avslutter medisineringen har ikke bremset utviklingen. Barn, røykere og kvinner med PMS er eksempler på nye brukergrupper. I Norge er det gjeldende praksis å foreskrive lykkepiller før det vurderes alternativer som samtaleterapi - for eksempel ved utbrenthet.

ECT - elektrosjokk

Vi er flere år inne i 2000-tallet, men fortsatt er elektrosjokk eller ECT (electroconvulsive treatment) utstrakt i bruk mot psykiske lidelser. De siste årene har omfanget økt dramatisk, og det meldes om pasientkøer. Behandlingsformen gjorde sitt inntog i 1930-årene og går ut på å sende strøm gjennom hjernen ved å feste to elektroder til hodet, og på den måten fremkalle epileptiske anfall. Pasienten er under full narkose og medisinert med muskelavslappende medisin. Elektrosjokk gis ofte mot alvorlige depresjoner der pasienten enten ikke kan innta eller har liten effekt av antidepressiva. Vanlig behandlingsmetode er å gi 9-12 sjokkbehandlinger over en 3-4 ukers periode.

Den viktigste registrerte bivirkningen er svekket hukommelse i inntil et par måneder etter behandlingen. Utrolig nok fins det ikke noen sentral statistikk på bruk av elektrosjokk som behandlingsmetode og bivirkninger, men det foregår altså hver dag i alle landets fylker. Det er ikke tillatt å tvangsbehandle med elektrosjokk, med unntak av om liv skal være i fare.

Det er fristende å si at alle andre alternativer enn lykkepillen og elektrosjokk er bedre, men det blir for enkelt. De fleste alternative leger og terapeuter vil være forsiktige med å hevde at det fins alternativ behandling for alle typer psykiske diagnoser. Men de fleste er enige om at det absolutt fins for de vanligste, som depresjon og angst. Et viktig skille mellom bruk av lykkepiller, antidepressiva, nevroleptika og elektrosjokk på den ene siden og alternative metoder på den andre siden er som i mange andre diagnosesammenhenger at skolemedisinen fokuserer på symptombehandling der den alternative siden fokuserer på den menneskelige utviklingen, både ved å styrke selvet og ved å styrke immunforsvaret og almennhelsen. Dette med å se på en psykisk ubalanse som en naturlig del av det å leve, er også et viktig skille. Der totalen av alle skolemedisinske diagnosedefinisjoner sykeliggjør en hel befolkning er alternativmedisinen opptatt av den naturlige og evige utviklingen. En veksling mellom balanse og ubalanse som noe vi lærer av og vokser på. Her følger en oversikt over noen vanlige og anerkjente veier til bedre psykisk helse. Det fins mange alternativer som det ikke er plass til her, og debatten pågår livlig om flere av behandlingsformene. Et viktig råd er uansett å velge fra eget hjerte og overbevisning, i den takt som passer deg.

Riktig mat og kosttilskudd

Både forskning og klinisk erfaring viser tydelig sammenheng mellom psykiske diagnoser og ernæringsbrist. Noe er det naturlig nok uenighet om, men mye er allment akseptert. F.eks. er det endelig anerkjent at intoleranse for gluten (korn) og kasein (melk) ofte kan være direkte årsak til alvorlige tilstander som ADHD, autisme og schizofreni. En liten urinanalyse til rundt tusenlappen kan gi deg svaret svart på hvitt hvorvidt du har en slik intoleranse, (les mer på www.npif.no).

Begrepet "fem om dagen" høres tilforlatelig ut. Og mange går vel rundt med dårlig samvittighet for at de ikke spiser såpass en gang. Denne sunnhetskampanjen er nok mer vellykket som salgskampanje for Bama og andre i frukt- og grøntbransjen enn som ernæringsråd. Når vi vet at næringsinnholdet i dagligvarebutikkens grønne hjørne ikke står i stil med det fargerike utseendet, så er nok dessverre 500 om dagen nærmere dagsbehovet. Industrialiseringen og globaliseringen av matvareproduksjonen har sin pris. Næringsinnholdet i maten synker. Folk flest merker jo også dette, med dårlig immunforsvar, slitenhet og stresssymptomer. Kosttilskudd er derfor blitt en nødvendig del av det daglige kosthold. Grunnleggende behov for enzymer, vitaminer, mineraler og fettsyrer dekkes slett ikke av norsk "sikringskost" lenger.

Stein Flaatrud er en av Norges mest erfarne naturterapeuter og blant de fremste på balansering av vitaminer/mineraler/fettsyrer. Flaatrud har gjennomført over 6.000 hårmineralanalyser. Flaatruds erfaring er for eksempel at nesten alle (95 prosent) har underskudd på magnesium. Det er blitt vanligere at selv leger anbefaler tilskudd av magnesium ved depresjon. Ved depresjon kan det også være underskudd av C-vitamin, visse B-vitaminer, folinsyre og omega-fettsyrer. Selv arbeider Flaatrud med en kombinasjon av balansering, mikrobefjerning, samtaleterapi og metoden Psych- K (en kombinasjon av NLP/TFT og kinesiologi) tilpasset den enkelte klient i sin terapeutpraksis i Oslo (les mer på www.helhetshelse.no).

Avgiftning

Kroppen har en fantastisk tilpasningsevne og et utrolig effektivt avfallssystem. Men i det moderne samfunnet lever vi i en hverdag full av tilsettingsstoffer, miljøgifter, sprøytemidler, elektromagnetisk påvirkning og stress. Maten vi spiser er ofte prefabrikert eller transportert over lange avstander og lagret i lang tid. Vannet vi drikker er stort sett kjemisk renset i store anlegg og renner gjennom gamle rørsystemer. I tennene våre har vi i flere generasjoner fått hullene fylt opp med kvikksølv.

I det hele tatt er det i våre dager en enorm gift-belastning på kroppen. Dette påvirker også vår psykiske helse. I det offentlige helsevesenet er grunnleggende avgiftning utrolig nok ikke en del av behandlingen ved diagnoser der dette burde være helt sentralt. Urtemedisin, drikke og diett er viktig ved avgiftning, i tillegg til å redusere eksponeringen for giftkildene.

Fysisk aktivitet og naturopplevelse

Det kan være tøft å komme i gang, særlig om en er i dårlig psykisk form. Men det er verdt innsatsen. Etter en innkjøringsperiode med opptrening vil både følelsen av overskudd og mestring være premien. Ekstra effekt kan en oppnå ved å gjøre det sammen med andre og gjerne ute i naturen. Et eksempel på at dette har noe for seg er tiltaket "Aktiv på dagtid" som er et tilbud til trygdede med bl.a. psykiske lidelser bosatt i Oslo. For bare 200 kroner i året får en et omfattende tilbud med instruktører, trening og fellesaktiviteter. Over 1.300 mennesker er med, (les mer på www.osloidrettskrets.no).

Til og med barn er stresset i våre dager. Vår tids store folkesykdom, heter det. Stress er en naturlig reaksjon i mennesket. Fra tidenes morgen har vi lært å mobilsere når liv og helse er i fare. Ved en stressmobilisering skjer det mye mellom kropp og tanke. En rekke fysiologiske funksjoner nedprioriteres til fordel for det som trengs mest. Hjertet slår fortere, blodet sirkulerer raskere, adrenalinnivået øker og reaksjonsevnen øker. Smerteterskelen går opp og følsomheten ned. Det er overlevelse som gjelder. Problemet i dagens samfunn er at mange lever i konstant "fare" og er i en kronisk stressmobilisering. Det er opplagt ikke bra for helsen.

Og det vises tydelig på sykefraværsstatistikken - stress og stressrelaterte plager er medvirkende eller hovedårsak til over halvparten av sykemeldingene i Norge.

Det fins ikke mirakelkurer mot stress - du må rett og slett jobbe med deg selv og din livssituasjon for å lykkes. Det er lett å skylde på arbeidsliv og forbrukersamfunn, men kjernen i problemet ligger i oss selv og hvordan vi tenker. Så samtidig som vi lindrer vårt stressnivå med bedre bevissthet, pustetekninkk, avspenningsøvelser og meditasjon, må vi også gjøre en innsats for vårt eget selvbilde og indre ro. Dersom vi lar våre liv styres for mye av frykten for hva andre skal si og hvordan vi tror vi oppfattes, så vil vi også være et lett offer for et krevende samfunn.

Selvutvikling og terapi

Selvutvikling er krevende, men kan du gi deg selv en finere gave? I våre dager er selvutviklingskurs, lederkurs og coaching mer populært enn noensinne, særlig i arbeidslivet. Å ha en egen personlig coach er ikke uvanlig. Uansett om du velger å ta hjelp fra andre eller ikke så er perspektiv et nøkkelord - det å kunne se sin situasjon og personlighet fra forskjellige sider. Å være bevisst er det viktigste. Det handler ikke om å forandre personlighet, men å få det beste ut av seg selv som den man er - og akseptere seg selv.

Det fins et utall av terapiformer der samtalen og samspillet med en psykoterapeut står i sentrum. Det finnes psykologer med refusjonsordninger som kombinerer sin konvensjonelle praksis med mer alternative metoder, men de fleste må innfinne seg med at alternativ samtaleterapi i realiteten er tilgjengelig kun utenfor det offentlige helsetilbudet og noe en må betale selv. Så av hensyn til både deg selv og til din lommebok er det viktig å gjøre et godt forarbeid før du velger metode og terapeut. Hør med andre hva de har opplevd og les på nettet om metodene for å finne ut om det stemmer for deg. Kjemien og tillitsforholdet med terapeuten er helt avgjørende for resultatet.

For å oppnå gode resultater i samtaleterapi må du også gjøre en stor egeninnsats. Noen eksempler på terapiformer er: Psykosyntese, utviklet tidlig på 1900-tallet av den italienske psykiateren Roberto Assagioli, student av Freud. Metoden kombinerer Vestens analytiske tenkning med Østens helhetstenkning. En psykosynteseterapeut fokuserer på menneskets egne (positive) ressurser og sjelens lengsel etter å utrykke seg, som klient vil du oppleve empati og aksept. (Se www.nfpt.no).

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i våre automatiske og negative tankemønstre, for eksempel "jeg er fullstendig mislykket". Terapeuten vil hjelpe klienten til å utforske det logiske grunnlaget for disse tankene og adferden det medfører, og hjelpe i prosessen for å erstatte de med andre og positive tankemønstre. (Se www.kognitivterapi.net). Familiekonstellasjoner tar utgangspunkt i det faktum at familien og relasjoner spiller en sentral rolle for vår psykiske helse. Metoden er utviklet av den tyske terapeuten Bert Hellinger som er regnet som en av de mest innovative og viktigste bidragsyterne i moderne psykoterapi. (Se www.familiekonstellasjoner.com).

Kroppsbevissthet

Her fins det også mange alternativer. Et fellestrekk er at vi ved å bli mer bevisste vår kropp, dens behov, signaler og bevegelser, kommer mer i kontakt med våre følelser og utvikle oss positivt. Kroppen er et uttrykk for hvordan vi lever og tenker. Yoga i ulike varianter er en mye brukt metode. Andre eksempler er tai chi, qi gong, pilates og stretching. Yoga kan ha en gunstig effekt på depresjon: I en klinisk studie gjorde en gruppe klinisk deprimerte pasienter yogiske pusteøvelser én gang daglig. Allerede etter tre uker opplevde to tredjedeler at depresjonen var blitt lettere. Tre måneder senere viste det seg at pasientene fortsatt var stabile og i stadig bedring. Yoga har også blitt målt nesten like effektiv som antidepressive medikamenter i en annen klinisk studie, (les mer på www.artofliving.no).

Mange er ikke klar over at det er mulig å påvirke den psykiske helsen bare ved å endre kroppens bevegelsesmønstre. Såkalt psykomotorisk trening er mye brukt i ulike former, også innenfor det offentlige helsetilbudet. Et eksempel er psykomotorisk fysioterapi som er en behandlingsform som går ut på å endre muskelspenninger i kroppen i relasjon til psykisk stress, (les mer på www.fysio.no). 

Om Fritt Helsevalg

Fritt Helsevalg (FHV) er Norges forbrukerorganisasjon for helsefrihet og alternativ behandling. FHV arbeider for forbrukernes rett til aksept for og økonomisk støtte til alternativ behandling innenfor rammen av det offentlige helsetilbudet. Hovedfokus i 2005 er psykisk helse. FHV inngår i den internasjonale paraplyorganisasjonen Alliance for Natural Health og arbeider bl.a. mot EUs mange direktiver til begrensning av naturbaserte preparater, dietter og behandlingsformer.

FHV deler hvert år ut Brobyggerprisen Fritt Helsevalg og arrangerer også inspirasjonsseminaret Fritt Forum i samarbeid med Alternativt Nettverk på alternativmessene. FHV driver en meget omfattende og aktiv nettavis/informasjonstjeneste på www.fritthelsevalg.org. Årlig medlemsskap koster kr. 250 pr år for private, kr. 1.000 for støttemedlem (organisasjon/bedrift). Fritt Helsevalg, Pb. 7098 St. Olavs Plass, 0130 Oslo, mail: info@fritthelsevalg.org.


Noen lesetips:

• Dødelig terapi - innsikt til utsikt, Ellen Kolsrud Finnøy, Universitetsforlaget (2000). ISBN 82-518- 3868-1

• www.psykiskhelse.no, Rådet for Psykisk Helse. Temahefter om bl.a. depresjon

• Kanarifåglarna ryter, Örtagårdens bokförlag (sv. 2005), Margaretha Dahlberg, www.kanariefaglarna.com

• Helseguiden, Paul Clayton, Press (2005). ISBN 82-7547-185-0

• Bränn inte ut dig, Barbro Bronsberg/ Nina Vestlund, Forum (sv. 2004). ISBN 91-37-12581-8