Av Øyvind Solum

"Norsk Parapsykologisk Selskap er en aktiv forening for deg som er interessert i det vi kaller paranormale fenomener, som tankeoverføring (telepati), klarsyn (clairvoyance), framsyn (prekognisjon), gjengangere (apparisjoner), ut-av-kroppen-opplevelser, reinkarnasjon og andre utenomsanselige fenomener som ikke kan forklares utfra vår nåværende kunnskap om menneskets sjeleliv." Slik presenterer de seg selv på sin hjemmeside, og som mangeårig leser av deres blad Parapsykologiske Notiser må man vel bekrefte at disse temaene har vært fokus for NPS lenge før den almenne interessen for dette har eksplodert, slik vi har opplevd de siste årene. Likevel har det ikke i foreningen blitt så veldig stor. Et par junidager fylte Norsk Parapsykologisk Selskap uansett opp et auditorium på det gamle universitet i Oslo, og hadde invitert en rekke forskere og andre ressurspersoner med god greie på hva som var status på parapsykologisk forskning akkurat nå.

Fra Universitetet i Lund i Sverige kom professor Etzel Cardena og snakket om hvordan parapsykologi integreres med mainstream psykologi. Han mente at man kan snakke om to modeller for studiet av PSI-fenomenet. For det første den tradisjonelle parapsykologien, som mener at dette er en vitenskap i seg selv. For det andre de som ser parapsykologi som et emne som bør integreres i etablerte disipliner som psykologi, fysikk, biologi eller som en multifaglig tilnærming til bevissthet og uvanlige fenomener. Parapsykologi har bidradd med en rekke emner til psykologien, som forskning på PSI, men også hypnose og dissosiasjon. Forskning på PSI har også bidradd til utviklingen av metoder så senere har blit mainstream som meta-analyser, blind-evaluering m.m. Hypnose regnes idag som et mainstream-område. Parapsykologi har utforsket mange glemte områder.

På noen områder er psykologi og parapsykologi nesten helt integrert, påpekte Cardena.

- I psykologi vet vi at det meste vi gjør, gjør vi uten å vite hvorfor vi gjør det. Det er ikke-bevisste prosesser eller på grensene til bevisst oppmerksomhet. Intuisjon bygger for eksempel på reelle mønstre, som man ikke er seg bevisst. Det er gjennomførst forsøk hvor en person skal velge høyre eller venstre og hvor de må velge etter et vanskelig mønster som er planlagt og lovmessig, uten at de har skjønt at det er et slikt mønster. Det er også målt fysiologiske utslag rett før forsøkspersonen får et eller annet stimuli. Freud sa at bevisst bevissthet bare er toppen av isfjellet. 90 prosent er under overflaten. Antakelig er det ubevisste veldig mye større enn som så. Mange av våre prosesser er intuitive, raske, automatiske og ikke tilgjengelig for introspeksjon. Når vi reagerer automatisk kan vi likevel eventuelt komme med en rasjonalisering som skal forklare hvorfor, men ofte er ikke forklaringene overbevisende, men ganske irrelvante. Man kan faktisk for eksempel være ubevisst rasist, selvom man ikke tror at man er det.

- Folk som har opplevd PSI eller som forteller at de har blitt bortført av UFO, viser ikke større patalogi eller rasjonelle feil enn befolkningen for øvrig, fortsatte Cardena. - Personlighetstrekk assosiert med opplevelser av PSI-fenomener er dissosiasjon, fantasi, tynne grenser, anlegg for åndelige erfaringer. Alle disse trekkene er ikke i seg selv knyttet til patalogi og øker ikke faren for det. Avvikende er ikke det samme som syklig. Det er viktig å skille mystiske og uvanlige erfaringer fra patologiske fenomener. Patalogi er det som gir lidelse eller dårligere funkjonsevne. Tidligere mente man at alle som hørte stemmer var schizofrene. Undersøkelser viser derimot at en tredjedel av de som hører stemmer har det veldig bra og at dette istedet er en ressurs for dem.

Mesmer og hypnosen

- Mesmer (1734-1815) var den første som hadde en sekulær teori rundt hypnose i Vesten. Demonutdrivelse var vanlig på den tiden, og hjalp faktisk mange. Mesmers hypnose hjalp også en del. Og han lot ikke folk blø, kaste opp og få diaré, som mange andre leger på hans tid. Mesmerisme trodde det var en magnetisme som gjennomtrengte alt, hvorav dyrisk magnetisme er en spesiell type. Dyrisk magnetisme kunne overføres til andre, og ble forløperen til det vi idag kaller hypnose, forteller Cardena. - Hypnose er en prosedyre, ofte etablert ved induksjon, samtidig som man får forslag til endring av atferd og annet. En induksjon inneholder vanligvis instruksjoner om å se bort fra ytre bekymringer og fokusere på spontane eller foreslåtte handlinger eller impulser.

- Hypnotiserbarhet kan regnes som et personlighetstrekk, mente Cardena. Noen kan lett hypnotiseres og andre overhode ikke, og en del kan delvis. Et slikt trekk vil vanligvis bestå gjennom livet. En del av de som er vanskelig å hypnotisere kan til og med reagere kroppslig med å bli mer våkne, eller mindre avslappede, eller generelt motsatt av det man foreslår.

Han har funnet ut at det ikke er veldig mye mer vanskelig å sette folk i hypnose om de syklet på en ergometersykkel, enn om de satt eller lå. Vi vet jo også at hypnotiske tilstander også skjer i forbindelse med dans og ritualer. De som kommer i dyp, hypnotisk trance kan også oppleve å få dype mystiske erfaringer, blant annet opplevelser av å møte lys, være forbundet med alt eller oppleve "tomheten".

Hypnose er likevel ikke bare en psykologisk teknikk, men kan også åpne ikke bare for mystiske erfaringer, men også paranormale erfaringer, fortalte Cardena. - Det finnes eksempler på hypnose på avstand. Det har også vært personer som har kunnet beskrive gjenstander i en lukket koffert, og hva de var forbundet med av hendelser. Metaanalyser på PSI viser at det treffer langt oftere enn vi kan forvente utfra sjanse.

- Høy evne til å bli hypnotisert er antakelig knyttet til en større sensitivitet i forhold til eventuelle trusler i omgivelsene, og dermed et fordelaktig trekk. De med åpenhet for PSI var også ofte bedre terapeuter. Det har vært undersøkelser av soldater fra USA som har vært med i krig. Både folk som hadde opplevd traumer og andre soldater. De med posttraumatisk stress disorder hadde større tendens til fantasi og dissosiasjon enn de andre. Forsøket inneholdt bl.a. å presentere ulike ord for dem. Nøytrale ord og ord knyttet til krig. Det ble også målt fysiologiske reaksjoner før og etter ordet ble sagt. Det viste seg så at de med PTSD reagerte litt før ordet ble sagt, om det handlet om krig, med andre ord en viss prekognisjon. Det er grunn til å tro også at folk som har opplevd alvorlige traumer og overgrep utvikler visse slike evner for å beskytte seg mot fortsatte overgrep, avsluttet Cardena.

Blindforsøk med Gud?

Prof. Vinjar Fønnebø er leder i NAFKAM (Nasjonalt forskingssenter innen komplementær og alternativ medisin), tilknyttet det medisinske fakultetet på Universitetet i Tromsø og var også en av innlederne på konferansen. NAFKAM er blant annet interessert i eksepsjonelle sykdomsforløp i forbindelse med alternativ behandling og studerer også folkemedisin. - Parapsykologi, slik jeg har forstått det, handler om inntrykk fra eller påvirkning av omgivelser eller seg selv utenom hittil kjente kanaler for informasjonsoverføring, fortalte han. Han har selv har bakgrunn i en kristen menighet og fortalte en liten mulig paranormal anekdote fra egen familie. Fønnebøs far opplevde under konfirmasjonen sin å få en drøm som fortalte ham hvilket vers han skulle bli hørt i, og det skjedde.

WHO sin definisjon av helse: "En tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosial velvære." Neppe så realistisk, med mindre du er psykopat, kommenterte Fønnebø og fortsatte: - Sykevesenet skaper ikke helse, men er flinke til å behandle syke mennesker. Legens rolle er å underholde pasienten, mens naturen går sin gang, sa Voltaire. et av helsens paradokser er at vi blir sykere og friskere samtidig. Selvom vi lever lenger og på et vis er mindre syke, er det stadig flere som føler seg syke i dag i forhold til for noen år siden. Psykiske faktorer som depresjon gjør faktisk sjansen til å oppleve benbrudd tre ganger så stor. Aarbakke-utvalget fant ut at healing var blant de behandlingsformene med mest dokumentasjon, fortalte Fønnebø.

Det finnes forskning på forbønn, blant annet dokumentert av Cohrane-instituttet, fortalte han. - Det kan da være at effekten ikke kommer fra "Gud", men heller som en effekt fra den beende til den som blir bedt for. En studie viste at hvis man blir bedt for uten å vite det har man mellom 80 og 54 % reduksjon i risikoen for å dø. Dette var en god randomisert studie med mange hundre personer. Av de med lav risiko for å dø, så var det 43% lavere dødelighet, men større statistisk usikkerhet enn i den forrige gruppen av de som hadde en mer alvorlig tilstand.

- En annen studie er gjort av forbønn for å få egg til å feste seg i en prøverørsbefruktning. Den viser også en klart høyere sjanse for at egget fester seg, selvom du ikke vet at du blir bedt for. Hvis du derimot vet at du blir bedt for viser noen studier at faren for komplikasjoner blir større etter en operasjon! NAFKAM har likevel hittil ikke gått inn i slike studier, da vi har unngått å gå inn i religiøse studier. Blindforsøk med Gud er problematisk, avslutter Fønnebø.

Sterke psykokinetiske hendelser og vitenskap

Stephen E. Braude er professor i USA og mener at spiritualismens høydeperiode var fra 1855 til 1930. Han påpekte at det grovt sett finnes to hovedtyper mediumisme. Den vanligste er at mediet kanaliserer fra avdøde og andre vesner. I tillegg kommer fysisk mediumisme, hvor mediet kanaliserer fysiske fenomener. Braude mener høydeperioden kan fortelle oss mer om hva som er mulig i dette feltet enn noe vi kan lære i laboriatorieforsøk. Laboratorie-undersøkelser er ofte ikke så overbevisende og forteller oss iblant lite av verdi. Eksperiment-forskere bygger på tradisjonell atferdsvitenskap som har store begrensninger. Kvantitative analyser blir sjelden entydige og forblir kontroversielle, derfor bør man heller satse på andre typer data, mente Braude.

- Et bord som svever gjennom rommet i god belysning er mer overbevisende selvom man ikke har dobbeltblind og statistikk, påpekte han. Så hvorfor er ikke laboratorieundersøkelse med blindtest overbevisende? - Noe av problemet med PSI (paranormale evner) er at det ikke er mulig med dobbeltblind-informasjon hvis vi først er åpen for PSI. Det er ikke mulig å vite hvem som påvirker, enten det er forsøksobjekter, forskere, tilskuere eller noen i Tibet. Med ekstraordinære forsøkspersoner kan man i noe større grad anta et det er de som gjør noe, men i prinsippet er usikkerheten like stor. Hvordan kan man bringe noe inn i laboratoriet når man ikke engang vet noe som helst om dets funksjon ute i verden og livet? Du kan bare teste en tennis-spiller ved å følge en konkret kamp. Alt utenfor kampen blir kunstig og ofte irrelvant. Det samme med noen som er synsk, kan se inn i fremtiden eller har andre paranormale evner, konstaterte Braude, og fortsetter:

- Kan man så stole på øyenvitner? Er det bare bestemte personer som ser slikt? Nei, mange forskjellige, og hvorfor skulle noen ha en forutinntatt holdning som får dem til å se en sten som raser ned fra taket? Også i all annen vitenskap er det jo noen som må observere. Hvorfor skal vi da tro på det? Og de fleste som har observert paranormale hendelser har vært skeptiske og motvillige.

- Skeptikerne argumenterer ofte imot med utgangspunkt i de "svakeste" tilfellene. De fortier ofte de vanskeligste og mest overbevisende tilfellene. D.D. Home må sies å være et av de sterkeste tilfellene, mener Braude.

D.D. Home

- Han ble aldri tatt i svindel og holdt på i 25 år. Han arrangerte seanser både spontant og på helt nye steder. Mange av hendelsene var godt kontrollert og hinisdes dagens teknologiske muligheter. Han kunne få bokhyller til å bevege seg gjennom rommet, eller å få tilsynelatende levende hender til å manifestere seg, som folk så kunne hilse på. Bord beveget seg, selvom mange satt på dem. På kommando ble objekter lettere eller tyngre. Folk fikk iblant opplevelser av jordskjelv. De løse hendene som materialiserte seg var varme, mobile, i farger, men endte ved håndleddet og forsvant etter en stund. Humes hender ble sagt å være fra avdøde slektninger eller venner, og hendene kunne også ha merker eller annet som stemte med de avdøde. Han fikk musikkinstrumenter til å spille av seg selv, mens de svevde. Lyder og stemmer kunne dukke opp på forskjellige steder. Mange av disse tingene skjedde også samtidig, noe som ville gjøre svindel vanskeligere. Tilskuerne så alltid det samme. Det var ikke slik at bare noen så, mens andre ikke så. Iblant var det mange rundt som forsøkte å kontrollere alt han gjorde.

- Det finnes også andre lignende eksempler, fortsatte Braude, selvom Home er en av de aller mest interessante. I 1908 var det et medie i Napoli ved navn Eusapia Palladino som fikk bord til å sveve osv, enda tre innbitte skeptikere som hadde reist fra England bandt henne og satt og holdt henne. De hadde avslørt mange svindler tidligere, men kunne ikke unngå å bli overbevist av dette, forteller Braude.

- Idag er det færre slike spektakulære fysiske medier, og man kan lure på hvorfor. Kanskje det har å gjøre med at de den gang ikke trodde de produserte noe selv, men bare var verktøy for andre. Behøvde dermed ikke ta skyld for det selv. De behøvde ikke være redd for egne evner, eller mangel på sådanne, siden det alltid var åndene som sto for det. Mange kan også lett bli redd for egne evner, for eksempel at man skal bli skyld i andres død. Selvom jeg tenker stygt om noen og det skjer en ulykke med dem, vil jeg ikke ha skyld. Andre steder i verden tror jo folk det. Nå har folk begynt å tenke at det er mediet som har personlige evner, avslutter Braude.

- Den katolske kirke var antakelig den første institusjonen som startet paranormale undersøkelser, siden det var en del av kanoniseringsprosessen, kunne Erlendur Haraldsson, prof. emeritus på Universitetet på Island fortelle. - De trengte å kunne slå fast om det virkelig skjedde mirakler, fortsatte han. - De trengte også å kunne vite hva som kom fra mennesket eller fra annet hold, og hva som kom fra Gud. Det var jo bare det siste som gjaldt. De regnet det ikke som mirakuløst med telepati og å se døde. Den katolske kirke har flere eksempler på helgener som leviterer med mange vitner, f.eks. Frans av Asissi. Både med ham og med blant annet Therese Neumann og Pater Pio kom det også stigmata - kraftige og blodige merker som en del av sterk innlevelse med Kristus lidelseshistorie.

Om tro gjør en mer åpen for parapsykologi, kan skepsis gjøre en tilsvarende lukket, men begge deler kan dokumentere effekten av klarsyn like godt, kunne Haraldsson fortelle: - Undersøkelser har vist at studenter som var forsøksobjekter fikk noe mer treff enn tilfeldig hvis de trodde på PSI, mens de fikk tilsvarende mindre enn tilfeldig hvis de ikke trodde på det.

Verdiundersøkelse fra 80-83 viste at 25% av den norske befolkning mente de hadde hatt en form for parapsykologisk erfaring, fortalte Haraldsson. I en del andre europeiske land mener halvparten at de har hatt det. De som mediterer eller ber opplever flere slike hendelser. Undersøkelser fra blant annet USA og India viser at de fleste ser venner og slektninger eller religiøse figurer rett før de dør. Disse figurene kommer for å møte dem, hilse på dem og følge dem over. Folk føler da mye større trygghet for døden.

Erlendur Haraldsson kom også med flere eksempler fra den kontroversielle indiske guruer Sai Baba, og mente at det var dokumentert mange parapsykologiske hendelser rundt ham. Det er blant annet snakk om at han på mirakuløst vis skal kunne manifestere klokker og smykker, foruten et slags spesielt pulver. Mens Erlendur Haraldsson så ut til å mene at mye av dette var godt dokumentert, har det etterhvert vært mange som mener det motsatte. De senere år er det kommet gjentatte anklager både om svindel og om mangfoldige seksuelle overgrep som Sai Baba skal ha gjort mot barn og ungdommer, noe som har gjort at det er stadig færre som ser på ham som en "Gud på jord", som han har likt å fremstille seg som.

Parapsykologi er bevist

Jon Mannsåker er redaktør for Parapsykologiske Notiser, Norsk Parapsykologisk Selskaps tidsskrift. Han har også i perioder vært leder for selskapet, og er utdannet sivilingeniør. I sitt foredrag kom Jon Mannsåker inn på problemet med å vite hvem som gjør hva og når i et forsøk, hvis man tar inn over seg at det faktisk kan være slik at noen f.eks. kan oppfatte ting de ikke ser med sine fysiske øyne og som kanskje ikke en gang har skjedd enda. I eksperimenter har det også mye å si hvem som er forsøkeleder. Noen lykkes nesten alltid, andre nesten aldri. Mannsåker pekte da på muligheten at noen av de skeptiske forsøkslederne som aldri får bekreftet at parapsykologi virker, muligens selv påvirker forsøket gjennom ubevisst bruk av PSI! Iblant kan det også være at forsøket ikke lykkes fordi det har en ramme hvor følelser og kontekst blir borte for forsøkspersonene.

Mannsåker fortalte om den såkalte ganzfeldmetoden. - Her ligger forsøkspersoner behagelig, med øynene dekket av halve bordtennisballer med svakt rødt lys, og med øretelefoner med et jevnt brus. Så blir det forsøkt å sende ett av fire bilder til dem, og utfra inntrykkene de får skal de gjette hvilket der er. Hvis det er ren slump burde de lykkes i 25% av tilfellene. Meta-analyser av vellykkete forsøk har istedet endt på 35%, noe som er veldig langt over slump.

- Også amerikanske forsøk med remote-viewing har vært overveldende positivt. Og jo bedre kvalitet det var på forsøkene, jo større sjanse var det for at det ble positive resultater. Skeptikere regner gjerne med at det vil bli dårligere resultateter når man har forsøk av høyere kvalitetet, men det stemmer altså ikke, kunne Mannsåker fortelle. - Ofte kan det også være veldig vanskelig å skille mellom klarsyn og telepati, fortalte Mannsåker, og forklarte at selvom man forsøker å måle telepati, så kan man jo heller ikke utelukke at informasjonen kommer fra fremtiden. Kanskje er det egentlig ett og samme fenomen? Dean Radin gikk gjennom alle forsøk på disse fenomenene mellom 1882 og 1993 og fant ut at hvis man satte 50% som "slump-normalen" så får forsøkene påfallende like resultateter som havner mellom 53% og 63% treff, noe som definitivt må sies å være statistisk overbevisende. På prekognisjon - å forutse en fremtidig hendelse - er det gjort minst 309 studier med 62 forsøksledere og med 50.000 deltakere som gjettet over to millioner ganger, fortalte Mannsåker. - Prekognisjon er dermed like godt påvist som telepati og klarsyn. Forsøkene kan for eksempel innebære at personene skal forutsi bilder eller tall som enda ikke er valgt ut av en datamaskin. Det er også gjort psykokinese-forsøk hvor personer skal forsøke å påvirke resultatene av terningkast, og hvor man etter 2,6 millioner kast (!) finner at man har lykkes i 51,2% av kastene, mot ventet 50%. Tilsvarende har man også funnet når forsøkspersonen bare med tanken har skullet forsøke å påvirke en datamaskin e.l. som i prinsippet skulle produsere tilfeldige tall. Mannsåker referte også til flere forsøk hvor mennesker har påvirket enzymer, celler, sopper, bakterier, planter, dyr - og mennesker, med andre ord også healing. En rekke av forsøkene på healing har gitt overbevisende resultater, mente Mannsåker. Han refererte også til forsøk på nær-døden-opplevelser og på reinkarnasjon, og hvor dataene peker mot at reinkarnasjon kan være reellt. Nylig avdøde Ian Stevenson er den mest kjente forskeren her. Han fokuserte særlig på barns spontane minner fra tidligere liv, og sammenlignet det de fortalte med personer som lot seg identifisere. En del av barna hadde også merker på kroppen som tilsvarte personene de sa at de hadde vært før.

- De parapsykologiske forsøkene er stort sett gjennomført så grundig og har statistiske resultater som hadde vært godtatt i en hvilken som helst annen vitenskap, hvorfor blir resultatene likevel ikke godtatt, undret Mannsåker seg til slutt, og mente at det dette var en realitet vi nå snart burde klare å ta inn over oss.



http://www.parapsykologi.no/

Tips en bekjent! Din e-post: Send tips til: