Av Dr. Sherri Tenpenny, USA

Dette er mønsteret som går igjen i foreldres historier:

"Mitt barn var normal, glad og sunn. Det gikk, lærte å snakke og lekte med søsknene. Barnet hadde en normal utviklingskurve. Ved 1-årskontrollen sa legen at det var tid for neste runde med vaksiner. Uten å spørre ble vaksinen gitt. I løpet av få uker etterpå fikk barnet diagnosen: autist..."

Rapportene har noe variasjon i innhold og tidsramme, men det er en nifs likhet i beskrivelsene av tusenvis av barn som går inn i autistenes isolerte verden.
Hva er et dogme ?

Websters ordbok definerer "dogme" som:
En doktrine, en positiv, overlegen forfektelse av en mening.
Ut fra denne definisjonen er det i sannhet en overflod av medisinske dogmer. Mange har overlevd i årtier simpelthen fordi en påstand ble fremsatt og aldri stilt spørsmål ved. Over tid ble påstanden antatt å være fakta.

Et tidlig eksempel på et dogme i vaksineindustrien skjedde i 1913 da Dr. Simon Flexnor hevdet at polio var en sykdom som var forårsaket av et virus som gikk inn i kroppen gjennom nese og munn. Han forutsatte at lammelse inntraff når viruset reiste direkte fra bihulene til hjernen og ryggmargen. Flexnors påstander om lammelsens natur ble aldri gjengitt, og det er nå kjent at polio er et mage-tarm virus, ikke et respiratorisk virus.

Vanskeligheter med å lage en vaksine oppsto fordi han spredde et dogme om at polio-virus bare kunne vokse i nevrologisk vev, et dyrkningsmedium som var forbundet med livstruende hjernebetennelse på forsøksdyr (1). Ingen prøvde andre typer vevskulturer for å dyrke frem poliovirus.

Dette var et dogme som ingen stilte spørsmål ved på 25 år inntil Dr. John Enders oppdaget at viruset faktisk kunne dyrkes i forskjellige vevstyper. Da Enders oppsiktsvekkende oppdagelse ble publisert i Science 28 januar 1949, ble dette umiddelbart akseptert av hele fagmiljøet. Innen 5 år var poliovaksinen produsert. En vitenskaplig påstand som hadde blitt et dogme forsvant da det ble utfordret av vitenskaplige fakta.

Dagens vaksinedogme blir promotert av The Institute of Medicine (IOM), en gruppe av tilsynelatende upartiske leger, vitenskapsmenn og forskere. Etter å ha gått gjennom forskningsmaterialet som vaksine-industrien har betalt for, som konkluderer med at det ikke er noen forbindelse mellom vaksiner og autisme, kommer IOM frem til samme konklusjon. Hvordan kan de komme til en annen konklusjon ??? Frasen " idsmessig forbindelse beviser ikke årsakssammenheng" betyr at selv om to hendelser skjer på samme tid, så forårsaker ikke en hendelse den andre. IOM støtter dogmet til The American Academy of Pediatrics som hevder:

"Siden autisme "bryter ut" på samme tid som ett-årsvaksinasjonene, så trenger sinte foreldre noe å gi skylden på."

Det medisinske dogmet som støtter denne meningen, er påstanden om at "tidsmessig forbindelse beviser ikke årsakssammenheng". Denne frasen betyr at selv om to hendelser skjer på nesten samme tid, så forårsaker ikke den ene den andre. Underforstått hevdes det dermed at utviklingen av autisme ville ha skjedd uansett. Utdelingen av flere vaksiner umiddelbart før autisme kom til syne, hadde ikke noe å gjøre med hverandre, et dogme som fremmer at "det er barnets skyld, ikke vaksinen". Likeledes blir det forsket intensivt for å finne genetiske årsaker til autisme. (2) Identifiseringen av et korrupt gen vil kunne peke en anklagende finger på en defekt ved foreldrene som årsaken til barnets autisme.

Følgende uttalelse om infeksjonssykdommer ble utgitt i publikasjonen til The Centre for Disease Control, også kalt The Pink Book:
"Det finnes ikke noe klart syndrom fra vaksineinjeksjon, og derfor, så har mange tidsmessige forbundet negative reaksjoner sannsynligvis sammenheng med bakenforliggende sykdommer istedenfor sykdommer forårsaket av vaksine...vaksinen kan stimulere eller fremskynde uunngåelige symptomer av underliggende ubalanser i sentralnervesystemet, slik som anfall, spasmer, epilepsi eller krybbedød. Ved tilfeldighet alene kan noen av disse tilfellene synes å ha en tidsmessig sammenheng med vaksinen. "(3)

Med en statistikk som viser at 1 av 150 barn i USA og 1 av 68 barn i Storbritannia får autisme (2007), så haster det med å undersøke om uvaksinerte 12-18 mnd gamle barn plutselig blir autistiske.

Det har ikke kommet frem noe svar på dette spørsmålet, faktisk fordi ingen har sjekket.

Antagelser om trygghet

Det klassiske eksempelet på et dogme det ikke ble stilt spørsmål ved var at solen roterte rundt jorden. I 1530 utfordret Copernicus denne påstanden ved å legge frem bevis på at jorden roterte rundt sin akse 1 gang pr dag og at den gikk i bane rundt solen 1 gang pr år. Dette var en fantastisk påstand på den tiden, og ble betraktet som kjetteri. Senere, da Galileo støttet Copernicus sine konklusjoner, ble han fengslet og forhørt av Den hellige inkvisisjon, og ble tvunget til å trekke tilbake sitt bevis for å redde livet.

På lignende måte blir dagens foreldre tvunget til vaksinering av den medisinske inkvisisjon. Trusler inkluderer å bli utestengt fra medisinsk hjelp og en telefon til barnevernet med beskyldning om medisinsk forsømmelse. Foreldrene blir fortalt at vaksiner er trygge og nødvendige for å holde barn friske. Men er de virkelig trygge?

Vaksinering er en medisinsk behandling. Det er en overflod av antagelser når det gjelder virkningene av medisinsk behandling. En rapport som ble publisert av The Government Accounting Office (GAO) konkluderer med at " bare 10-20 % av alle prosedyrene som i dag brukes i medisinsk praksis har vist seg å være effektive , ifølge kontrollerte tester. "(4)

Derfor er 80-90 % av vanlig medisinsk behandling som antas å være virksom, uten bevis. Vaksinering kommer inn i denne kategorien. I motsetning til gjentatte påstander fra regjering og den farmasøytiske industrien, så har det aldri blitt bevist at vaksiner er trygge ifølge "gullstandarden" til medisinsk forskning:

Det er en dobbelt blind-test, placebo-kontrollert undersøkelse. I en placebo kontrollert undersøkelse er tryggheten av en medisin bestemt ved å sammenligne den med en nøytral substans, som for eksempel en sukkerpille.

Når det gjelder å teste tryggheten til vaksiner, så blir en ny vaksine ikke sammenlignet med en inaktiv forbindelse, slik som en injeksjon av sterilt vann. Isteden er "placeboen" en annen vaksine. Dersom antallet av bivirkninger forårsaket av den nye vaksinen ikke er større enn den andre vaksinen, vil produsentene hevde at den nye vaksinen er like trygg som "placebo-vaksinen".

Et annet triks brukt av forskere for å støtte opp om en vaksines trygghet, er å avvise den delen av en undersøkelse som antyder et problem. Følgende utdrag fra en klinisk test demonstrerer hvordan en placebo-vaksine er brukt, og hvordan man har fjernet negativ informasjon. Undersøkelsen ble gjort for å vurdere tryggheten av Comvax, en vaksine som kombinerer Haemophilus influensa-vaksine (HiB) med Hepatitt B vaksinen i en injeksjon:

"I løpet av undersøkelsen hadde 17 barn, 1,9 %, en hendelse innen 14 dager etter vaksinering, som møtte et av kriteriene til en alvorlig negativ reaksjon. Disse erfaringene inkluderte anfall, astma, diare, apnea (sluttet å puste) og mange flere. Så å si alle disse negative reaksjonene ble klassifisert som alvorlige siden de medførte sykehusinnleggelse. Ingen av disse reaksjonene ble av forskerne vurdert til å ha sammenheng med Comvax eller de andre to vaksinene. I tillegg ble 3 dødsfall blant deltagerne i denne undersøkelsen tillagt "krybbedød ", som skjedde mer en 2 uker etter utdelingen av vaksinedosen( Henholdsvis 29, 31 og 38 dager). Igjen var det ingen av forskerne som mente at dette hadde noen sammenheng med vaksineringen." (5)

Placebo-vaksinen i denne undersøkelsen var HiB-vaksinen og Hepatitt B-vaksinen, gitt i to adskilte injeksjoner. Fordi antallet av bivirkninger i den ene injeksjonen var likt antallet av bivirkninger i de to andre injeksjonene, ble Comvax erklært like trygg som en placebo. Med et pennestrøk avviste forskerne forbindelsen mellom vaksinen og de negative reaksjonene. Comvax ble erklært som trygg.

Hva er definisjonen på effektiv ?

Forskerne definerer en effektiv vaksine som en som skaper antistoffer etter at den har blitt satt inn i blodstrømmen. En vaksine blir betraktet å være mer effektiv enn en annen, fra en forskers perspektiv, hvis den forårsaker en større mengde antistoffer enn den andre. (6)

Det medisinske samfunn og folk flest definerer en effektiv vaksine som en vaksine som beskytter folk mot den infeksjonen vaksinen blir tatt for.
For eksempel, vannkopper-vaksinen blir av leger betraktet som effektiv hvis, i tilfelle av et utbrudd, de som har fått vaksinen ikke får vannkopper.
Definisjonene varierer betraktelig og har betydelig forskjellige forgreninger, særlig fordi tilstedeværelsen av et antistoff ikke garanterer at person vil være beskyttet mot en infeksjon.

Mange utbrudd har skjedd i fullt vaksinerte befolkninger. Et eksempel var et meslingutbrudd som skjedde i en folkegruppe der mer enn 99 % hadde blitt vaksinert.(7) Mange utbrudd av vannkopper og kusma har skjedd med barn som har vært fullt vaksinert. (8)
Pakkebilaget til HiBTiter, en vaksine som skal beskytte mot en infeksjon fra H influensa B-bakterien, uttrykker klart at "størrelsen på antistoffenes bidrag til klinisk beskyttelse er ukjent ". (9) Lignende funn er blitt rapportert om kikhoste-vaksinen:
Resultatene av effektivitetsundersøkelsene har ikke demonstrert et direkte samsvar mellom antistoffresponsen og beskyttelse mot kikhoste. (10)

Det respekterte magasinet Vaccine sier klart:
"Det er kjent at i mange tilfeller er det ikke samsvar med antistoffmengde og grad av beskyttelse. "(11)
Dogmet om at vaksiner er trygge og effektive, har blitt en medisinsk hellig ku, et ikon ansett over kritikk eller angrep. Innvendinger mot vaksinering har ofte blitt avvist som konspirasjonsteorier. Foreldre har lært gjennom erfaring problemene med å utfordre barnelegenes vaksinemandat. Ikke desto mindre er det mange som gjør motstand mot legeyrkets dogmer om vaksiner og mange nekter vaksinering for sine barn.

Et tegn på at et samfunn er sivilisert er fraværet av infeksjonssykdommer, en doktrine som dukket opp før antibiotika kom på markedet.

Helsemyndighetene tilskriver lave infeksjonstall obligatorisk vaksinasjonspolitikk, istedenfor forbedringer i personlig hygiene og moderne bekvemmeligheter, slik som innendørs sanitærforhold. Det er på tide at sannheten om vaksiner blir allment kjent. At vaksiner er trygge, har ikke blitt bevist. Vaksiner gir falsk trygghet. Vaksiner kan være skadelige.
Det er på tide å kvitte seg med "trygt og effektivt " dogmet før enda en person blir skadet.
Oversetterne (Pearl Lodur-Lionheart og Andiran Lionheart) arrangerer seminar med Dr. Sherri Tenpenny sommeren 2010 i Oslo. Hun er en av de mest markante motstandere av vaksiner i USA, og har nettopp kommet ut med boken "Say No to Vaccines". Se www.DrTenpenny.com Se også: www.superintellligentebarn.com.


1.Rogers, Naomi. Dirt and Disease, Polio before FDR (New Brunswick: Rutgers University Press, 1996), p. 24.
2.CDC. Epidemiology and Prevention, The Pink Book, 6th Edition, Chapter 6: Pertusus. pg 80.
3."Genetic cause of autism," January 18, 2006.
4.Assessing the Efficacy and Safety of Medical Technologies. Washington, D.C. Congress of the United States, Office of Technology
Assessment, Publication No. 052003-00593-0. 1978. Government Printing Office, Washington , D.C. 20402.
5.West, David., et. al. "Safety and immunogenicity of bivalent H. influenza type b/hepatitis B vaccine in healthy infants." Ped. Inf. Dis. J 1997;16:593-599.
6.CDC. MMWR. "Pertussis Vaccination: Use of Acellular Pertussis Vaccines Among Infants and Young Children." March 28, 1997/Vol. 46/No. RR-7, p.4.
7.Gustafson, T.,et.al.NEJM 1987;316-771-774.
8.NMASeminars.com
9.HibTiter® vaccine package insert. Physician’s Desk Reference, 2002. Vol. 56. pg. 1860.
10.CDC. MMWR. Pertussis Vaccination: Use of Acellular Pertussis Vaccines Among Infants and Young Children. March 28, 1997/Vol. 46/No. RR-7, p.4.
11.Del Giudice G, Podda A, Rappuoli R. What are the limits of adjuvanticity? Vaccine. 2001 Oct 15;20 Suppl 1:S38-41.